Trur ikkje på Trump: – Fester overhovudet ingen lit til dette
Kort tid etter at Hormuzsundet opna igjen, hevda Trump at Iran har lova å aldri stenga det igjen.
– Eg nektar å tru at Iran har lova å aldri stenga Hormuzstredet igjen.
Det seier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens institutt.
Fredag ettermiddag sa den iranske utanriksministeren at landet vil opna Hormuzstredet for kommersielle fartøy igjen, etter at ei våpenkvile mellom Israel og Libanon tredde i kraft torsdag kveld.
Kort tid etterpå rann det inn meldingar frå USAs president Donald Trump på hans eige sosiale medium Truth Social.
I ei av meldingane hevda Trump at Iran har lova å aldri stenga Hormuzstredet igjen.
– Det vil aldri igjen verta brukt som eit våpen mot verda! skreiv Trump.
Men den utsegna festar ikkje Neumann noko lit til. Han peikar mellom anna på at Iran som ein av verdas eldste sivilisasjonar aldri ville ha gitt noko slikt løfte.
– For det andre ser eg ikkje nokon grunn til at Iran skulle gje nokre løfte til ein stat som har trua med å utsletta den persiske sivilisasjonen frå jordas overflate for berre eit par veker sidan, seier direktøren.
Han viser til den oppsiktsvekkande meldinga frå Trump kort tid før ei våpenkvile mellom Israel og Iran tredde i kraft tidlegare i april.
– Ein heil sivilisasjon vil døy i natt. Eg vil ikkje at det skal skje, men det må sannsynlegvis det, skreiv han på Truth Social.
Dette er konflikten mellom USA og Iran
8. mai 2018
Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2015.
Avtalen la sterke begrensninger på Irans atomprogram mot at økonomiske sanksjoner ble opphevet.
Trump opphever avtalen og gjeninnfører økonomiske straffetiltak.
Iran svarer med å øke anrikningen av uran, som USA frykter kan brukes til å lage atomvåpen. Iran nekter nå internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg.
3. januar 2020
USA dreper den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani.
Han var sjef for den iranske Quds-styrken, som er revolusjonsgardens elitestyrke.
Iran kaller drapet en ekstremt farlig eskalering.
22. juni 2025
USA slipper enorme bomber over iranske atomanlegg.
Trump hevder at Irans viktigste anlegg er blitt «fullstendig og totalt utslettet».
Også Israel gjennomfører angrep mot Iran. De besvares med iranske rakettangrep.
Flere av Israels fiender i Midtøsten har støtte fra Iran.
8. januar 2026
I Iran er det store protester mot det iranske regimet.
Den direkte årsaken er misnøye med høye matpriser. Opptøyene varer i flere dager og tallet på drepte varierer fra 5.000 til 20.000.
Det spekuleres i om USA vil gripe inn for å styrte det diktatoriske prestestyret i Iran.
28. januar 2026
Donald Trump truer Iran med krig.
USA sender flere hangarskip, krigsfartøy og kampfly til regionen.
Amerikanerne har fra før en rekke militærbaser i Midtøsten.
Iran lover å slå tilbake dersom USA går til angrep.
17. februar 2026
USA og Iran forhandler om Irans atomprogram.
Iran hevder at deres atomprogram kun er til sivile formål, men USA og Vesten frykter at Iran prøver å skaffe seg atomvåpen.
Iran har i mange år hatt økonomiske straffetiltak mot seg.
USA vil også at Iran kutter i sitt rakettforsvar.
28. februar 2026
Israel og USA bekrefter et koordinert angrep mot Iran. Angrepet skal ha vært planlagt i flere måneder.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener at angrepet tyder på at USA vil ha regimeendring.
– Bomber vil falle ned over alt. Ta over regjeringen deres når vi er ferdig, sier president Trump til det iranske folk i en video.
Iran svarer med å angripe Israel og flere steder i Midtøsten.
Flere iranske ledere bekreftes drept , blant annet ayatolla Ali Khamenei som var landets øverste leder i 36 år.
Mars 2026
Angrepene fortsetter begge veier.
Iran angriper Abu Dhabi og Dubai i De forente arabiske emirater, Bahrain, Qatar, Kuwait og Israel.
Israel og USA angriper mål i Iran og Libanon etter at Hizbollah skjøt raketter mot Israel. Libanons statsminister tar sterk avstand fra Hizbollah.
6.-10. april 2026
Mandag truet USAs president Donald Trump med å «sende landet tilbake til steinalderen» ved å bombe energianlegg og infrastruktur.
Tirsdag angrep USA og Israel Kharg-øya, broer og annen infrastruktur på fastlandet i Iran.
8. april ble Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile.
10. april er USAs visepresident JD Vance i Islamabad i Pakistan for å forhandle med Iran.
Trur ikkje på Trump
I tillegg til å hevda at Iran har lova å aldri stenga Hormuzstredet igjen, har Trump fredag hevda:
- at Iran, med hjelp frå USA, er i ferd med å fjerna alle undervassminer frå området
- at Israel ikkje lenger får lov av USA til å bomba Libanon. – Nok er nok!!! skreiv Trump.
– Du fester eigentleg ingen lit til det Trump kjem med av utsegner i dag?
– Nei, svarar Neumann kontant før han byrjar å le.
– Det er hyggeleg å kunna seia ja eller nei for ein gongs skuld. Det er heilt rett. Eg fester ingen lit overhovudet til dette.
Det var ein tydeleg effekt i marknaden då meldinga frå Iran kom. Blokkeringa av Hormuzsundet har gjort at oljeprisen har auka kraftig.
Torsdag var prisen rundt 100 dollar. Like etter meldinga om opninga kom, sokk prisen til 90 dollar.
Òg Oslo Børs fell kraftig og enda med ein nedgang på 2,43 prosent.
Fleire avventar
Neumann er ikkje den einaste som ikkje tar løfta om opning av Hormuzstredet for god fisk.
Rederiforbundet, til dømes, meiner situasjonen framleis er uavklart.
– Det er framleis betydeleg usikkerheit, mellom anna knytt til minelegging, iranske vilkår og eventuell praktisk gjennomføring. Dette må verta avklart før ein kan vurdera utsegling, seier administrerande direktør Knut Arild Hareide til NRK.
Òg norske Wilhelmsen Ship Management meiner situasjonen er uavklart og ventar på meir info.
Selskapet driftar fire skip som no er innanfor Hormuzsundet. Tre av dei skal ut når kysten er klar, seier kommunikasjonssjef Marius Steen.
– Når hever de ankeret?
– Me sitt stille i båten og forheld oss til nasjonale og internasjonale retningslinjer, svarar Steen.
Det danske selskapet Maersk seier òg at dei vil vurdera risikoen før dei eventuelt vel å segla gjennom sundet.
– Avgjerder om å passera sundet vil vera baserte på risikovurderingar og tett overvaking av tryggingssituasjonen, heiter det i ei utsegn frå selskapet ifølge Reuters.
Blokaden held fram
Trump seier òg at USA si blokade av skipstrafikk frå iranske hamner vil halda fram til dei to landa oppnår ei endeleg avtale.
Lurer du på korleis ein blokade faktisk fungerer? Les meir om det i saka under:
Iran, på si side, seier at dei ser det som eit brot på våpenkvila. Dei truar med å stenga sundet igjen viss ikkje USA opphevar blokaden.
– Eg trur USA kjem til å gjera det i løpet av forhandlingane, seier Midtausten-forskar Dag Henrik Tuastad til NRK.
Han vart overraska då han høyrde at Iran ville opna Hormuzsundet.
– Det er nesten for godt til å vera sant, kommenterer Tuastad.
Er du interessert i det som skjer i verda? Høyr utanriksredaksjonens podkast: