Iran åpnet Hormuzstredet – truer med å stenge igjen
Iran varslet fredag at de ville åpne Hormuzstredet. Bare noen timer senere varsler de en mulig stenging.
Hormuzstredet er åpent for all kommersiell skipstrafikk så lenge det er våpenhvile i Libanon, skriver Irans utenriksminister Seyed Abbas Araghchi i et innlegg på X.
Israel og Libanon inngikk torsdag en våpenhvile som skal vare i ti dager.
USA og Iran har også en pågående våpenhvile.
Sivile fartøy skal få seile gjennom en koordinert rute kunngjort av Irans havne- og sjøfartsorganisasjon.
USAs president Donald Trump takket Iran etter åpningen i et innlegg på Truth Social.
Trump skriver videre at USAs blokade av skipstrafikk fra iranske havner vil fortsette fram til de to landene når en endelig avtale.
Iran sier at dette vil bli ansett som et brudd på våpenhvilen, og at de vil stenge Hormuzstredet igjen, ifølge Reuters.
Stredet har vært stengt siden Israel og USA gikk til angrep på Iran den 28. februar.
Men hvordan fungerer egentlig en blokade? Les mer om det her, og se hvor USAs krigsskip faktisk befinner seg:
Norge vil bidra
Statsminister Jonas Gahr Støre deltok i dag på et møte om Hormuzstredet. Ifølge ham er det rundt 25 skip med norsk tilknytning i området.
Norge er klar til å støtte fri ferdsel til havs, uttaler han i etterkant av pressekonferansen.
– Vi utforsker også muligheten for et norsk bidrag til en maritim operasjon dersom de nødvendige forutsetningene ligger til rette for det.
Støre har tidligere avvist å sende militærstyrker til Persiabukta.
Frankrikes president Emmanuel Macron sier at en uavhengig operasjon vil få i oppdrag å sikre at Hormuzstredet vil holdes åpent.
Den britiske statsministeren Keir Starmer at et titalls land er villige til å bidra, ifølge Reuters.
Trump hevder han fikk en telefon fra NATO hvor de spurte om USA trengte hjelp.
«JEG BA DEM HOLDE SEG UNNA, MED MINDRE DE VIL FYLLE SKIPENE SINE MED OLJE. De var ubrukelige da vi trengte dem, en papirtiger», skriver Trump på Truth Social.
Sitter stille i båten
Administrerende direktør for Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, sier at en åpning er positivt, men at situasjonen ennå er uavklart.
– Det er fortsatt betydelig usikkerhet, blant annet knyttet til minelegging, iranske vilkår og eventuell praktisk gjennomføring. Dette må avklares før man kan vurdere utseiling.
Han forteller at det er umulig å si når skipene kan få seile ut, men at det er et positivt signal at stredet ønskes åpnet.
– Det er en veldig uoversiktlig situasjon.
Trump hevder at Iran, med hjelp fra USA, har fjernet alle sjøminer i området.
Norske Wilhelmsen Ship Management har fire skip innenfor Hormuzstredet. De eier ikke skipene, men driver dem på vegne av eiere.
Tre av disse skal ut når kysten er klar, opplyser kommunikasjonssjef Marius Steen.
– Når hever dere ankeret?
– Vi sitter stille i båten og forholder oss til nasjonale og internasjonale retningslinjer, svarer Steen.
Situasjonen er uklar og de venter på en endelig avklaring, understreker han.
Oljeprisen og Oslo Børs faller
Dette har i praksis stanset 20 prosent av all olje og gass i verden, som fraktes ut via Hormuzstredet.
Irans blokade har ført til en kraftig stigning av oljeprisen. Torsdag var prisen rundt 100 dollar. Like etter dagens melding sank prisen til 90 dollar.
På sitt høyeste har prisen vært på 112 dollar per fat.
Oslo Børs faller kraftig og endte med nedgang på 2,43 prosent.
– Prisene har blitt skyhøye og verdensøkonomien lider, forteller Eirik Haavaldsen, shippinganalytiker i Pareto.
– Det å få oljen ut i systemet igjen, er veldig positivt.
Han peker på at det har vært noen tilfeller av «tyvstart», der stredet har blitt erklært åpent – for så å ikke være det.
Denne gangen virker det derimot som om stedet faktisk er åpent.
– Hvor fort kan markedet normalisere seg hvis stredet forblir åpent?
– Vi vet jo ikke helt hvilke skader man har på infrastruktur, oljeproduksjonsfasiliteter, raffinerier inne i Midtøsten.
Det vil ta tid før prisene kommer tilbake til samme nivå som før krigen, ifølge eksperten.
– Det vil være en permanent litt høyere oljepris. Bensin, diesel, flydrivstoff og sånt vil nok koste mer enn det gjorde før krigen.
Dette er konflikten mellom USA og Iran
8. mai 2018
Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2015.
Avtalen la sterke begrensninger på Irans atomprogram mot at økonomiske sanksjoner ble opphevet.
Trump opphever avtalen og gjeninnfører økonomiske straffetiltak.
Iran svarer med å øke anrikningen av uran, som USA frykter kan brukes til å lage atomvåpen. Iran nekter nå internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg.
3. januar 2020
USA dreper den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani.
Han var sjef for den iranske Quds-styrken, som er revolusjonsgardens elitestyrke.
Iran kaller drapet en ekstremt farlig eskalering.
22. juni 2025
USA slipper enorme bomber over iranske atomanlegg.
Trump hevder at Irans viktigste anlegg er blitt «fullstendig og totalt utslettet».
Også Israel gjennomfører angrep mot Iran. De besvares med iranske rakettangrep.
Flere av Israels fiender i Midtøsten har støtte fra Iran.
8. januar 2026
I Iran er det store protester mot det iranske regimet.
Den direkte årsaken er misnøye med høye matpriser. Opptøyene varer i flere dager og tallet på drepte varierer fra 5.000 til 20.000.
Det spekuleres i om USA vil gripe inn for å styrte det diktatoriske prestestyret i Iran.
28. januar 2026
Donald Trump truer Iran med krig.
USA sender flere hangarskip, krigsfartøy og kampfly til regionen.
Amerikanerne har fra før en rekke militærbaser i Midtøsten.
Iran lover å slå tilbake dersom USA går til angrep.
17. februar 2026
USA og Iran forhandler om Irans atomprogram.
Iran hevder at deres atomprogram kun er til sivile formål, men USA og Vesten frykter at Iran prøver å skaffe seg atomvåpen.
Iran har i mange år hatt økonomiske straffetiltak mot seg.
USA vil også at Iran kutter i sitt rakettforsvar.
28. februar 2026
Israel og USA bekrefter et koordinert angrep mot Iran. Angrepet skal ha vært planlagt i flere måneder.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener at angrepet tyder på at USA vil ha regimeendring.
– Bomber vil falle ned over alt. Ta over regjeringen deres når vi er ferdig, sier president Trump til det iranske folk i en video.
Iran svarer med å angripe Israel og flere steder i Midtøsten.
Flere iranske ledere bekreftes drept , blant annet ayatolla Ali Khamenei som var landets øverste leder i 36 år.
Mars 2026
Angrepene fortsetter begge veier.
Iran angriper Abu Dhabi og Dubai i De forente arabiske emirater, Bahrain, Qatar, Kuwait og Israel.
Israel og USA angriper mål i Iran og Libanon etter at Hizbollah skjøt raketter mot Israel. Libanons statsminister tar sterk avstand fra Hizbollah.
6.-10. april 2026
Mandag truet USAs president Donald Trump med å «sende landet tilbake til steinalderen» ved å bombe energianlegg og infrastruktur.
Tirsdag angrep USA og Israel Kharg-øya, broer og annen infrastruktur på fastlandet i Iran.
8. april ble Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile.
10. april er USAs visepresident JD Vance i Islamabad i Pakistan for å forhandle med Iran.