Støre vurderer tiltak ved drivstoffmangel: – Veldig alvorlig

Mats Rønning – Journalist, Kristian Skårdalsmo – Journalist, Peder Bergholt – Fotograf

Krigen i Midtøsten kan gi mangel på diesel og bensin. Lagrene med flydrivstoff tømmes raskt. Statsministeren sier tiltak kan komme og nevner hjemmekontor som eksempel.

– Verden står overfor den største energikrisen noen gang, sa leder Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået til nyhetsbyrået AP denne uken.

Olje, gass og andre viktige varer blir holdt tilbake i Hormuzstredet. Han anslo at Europa har igjen seks uker med flydrivstoff om ikke Hormuzstredet åpnes for fri trafikk.

– Utsagnet beskriver en veldig alvorlig situasjon, spesielt for flydrivstoff, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK.

Tidligere i dag var NHO-sjef Ole Erik Almlid ute og advarte om store konsekvenser også for Norge dersom drivstoffkrisen slår til.

– Skulle denne krigen slutte nå og det bli åpnet igjen, så vil det fortsatt ta tid før ting blir normalt. Hvis det forblir lukket, så er det alvorlig, sier Støre.

I dette intervjuet med NRK åpner han for ulike tiltak dersom krisen virkelig slår til:

Det kan handle om å spare drivstoff og eventuelt jobbe hjemmefra, men også grep for å sikre at viktige samfunnsoppgaver får forrang. Han ber også bønder og næringsdrivende «planlegge for egen beredskap», men avviser at folk nå bør hamstre drivstoff.

Fakta om drivstoffberedskapen

Dagens krav: Noreg har reglar om 20 dagars lagerhald (uendra sidan 2007).

Naboland: Sverige og Finland har krav om nitti dagar.

Sårbarheit: Noreg produserer nok bensin, men er kritisk avhengig av import av diesel og flydrivstoff.

Infrastruktur: Mongstad er det einaste raffineriet som er att i Noreg. Slagentangen fungerer i dag berre som importterminal.

Åpner for tiltak

Statsministeren understreker at tilgangen i Norge i dag er god på drivstoff, men han er åpen om at dette kan endre seg.

– Vi har en normalsituasjon nå, og ikke knapphet på drivstoff, sier Støre.

– I dag har vi kontroll, men vi må følge dette uke for uke framover. Det kan bli behov for flere typer tiltak, sier han.

– Men du utelukker altså ikke grep fra myndighetenes side?

–Det kan bli behov for grep, kanskje i første omgang frivillige grep, som hver og en kan ta. Det kan jo handle om mer bruk av hjemmekontor, andre typer tiltak. Men blir det riktig alvorlig, så må vi sørge for at vi prioriterer å bruke ressursene der samfunnet trenger det for å holde hjulene i gang.

– Hvis det blir en mangelsituasjon i Norge, hva skjer da?

– Vi er ikke der, så det er ikke grunn til å ta tiltak på det i dag. Men skulle vi komme i en veldig alvorlig mangelsituasjon, så er det jo noen typer virksomheter vi må sørge for har tilgang, sier Støre og viser til nødetater og industri som to eksempler.

– Nå går vi gjennom hele det registeret vi kan ha av tiltak hvis situasjonen fortsetter. Da kan det være tiltak som påvirker deg og meg i dagliglivet, sier han.

– Varsler du i praksis at det kan bli aktuelt med rasjonering i Norge?

– Nei, jeg varsler ikke det. Vi har en normalsituasjon i dag, og vi håper den kan fortsette.

–Er du noe redd for at folk skal begynne å hamstre?

– Nei, det vil være helt unødvendig. Vi har kontroll på det. Vi har god tilgang på drivstoff i Norge. Det som er temaet her, er flybensin. Jeg tror ikke folk skal hamstre flybensin.

  • Truls Skram Lerø / NRK

    Mahmoud Farahmand (H), medlem i justiskomiteen på Stortinget

    Vi er i den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen sidan andre verdskrigen. Det må reflekterast i korleis vi organiserer oss, og korleis vi førebur oss. Ord og handling må henge saman, og da treng vi leiarskap og handlekraft. Norske drivstofflager er openbert ikkje store og gode nok, og vi støttar NHO heilhjarta i at det må takast grep for å auke beredskapen og dei norske drivstofflagera.

  • William Jobling / NRK

    Ingrid Fiskaa, næringspolitisk talsperson i SV

    Den djupe avhengigheita av import må ta slutt. Norsk politikk har i fleire tiår vore naiv og kortsiktig, og basert seg på at globale forsyningskjeder skal fungera knirkefritt. Det fungerer ikkje. No må dette snu, og då treng me større og fleire lager av matkorn, medisinar, gjødsel og drivstoff. I tillegg må me produsera meir av det me treng sjølv, og korta ned forsyningskjedene.

  • PRIVAT

    Geir Jørgensen (R), medlem i næringskomiteen på Stortinget

    Raudt har lenge meint at den sivile beredskapen er for dårleg, og har ønsket ei oppbygging av lager for kritiske varer som drivstoff. At Noreg – ein oljenasjon – berre har drivstoff nok til 20 dagar, mot nabolandas 90, er rett og slett ikkje haldbart. Vi er glade for at regjeringa nå tar grep, og vi vil jobbe for at nye reglar kjem raskt på plass.

  • ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

    Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre

    Venstre er opne for å utvide dei norske beredskapslagera. Det mest fornuftig kan likevel vere å inngå eit felles nordisk samarbeid om beredskapslager på ein breiare front. For eksempel bør det også etablerast eit beredskapslager for viktige IT-komponentar.

  • NRK

    Bernt G. Apeland, administrerande direktør i Virke

    Det er bra at regjeringa vurderer å oppgradere førehandslagringa av drivstoff, og vi er einige i at det bør skje raskast mogleg, men det må skapast større tryggleik rundt heile verdikjeda for lagring og distribusjon av drivstoff dersom dette skal ha verdi. Her må myndigheiter og næringsliv samarbeide tettare om ein langt betre beredskap.

  • Lise Åserud / NTB

    Bjarne Schieldrop, sjefanalytikar for råvarer i SEB

    Det blir ein sånn «hoarding»-mentalitet som gjer at krisa blir mykje verre enn det ein trudde.

  • Valentina Baisotti

    Tor Ivar Strømmen, Sjøkrigsskolen / Forsvarets høgskole

    Dei norske beredskapslagra svarar i dag til om lag tjue dagars forbruk. Når så grunne reservar i tillegg delvis er samla i store og sårbare anlegg, er dette ikkje lenger eit administrativt spørsmål. Då er det eit strategisk problem. I klårtekst er det ei alvorleg svikt i den nasjonale beredskapen.

Støre om feriereisene

– Hva sier du til folk som skal på sydentur eller bilferie i sommer? Er det bare å skrinlegge de planene nå?

– Nei, det er det ikke. Folk må bare planlegge ferien sin som vanlig. Men det er en påminnelse om at når det bryter ut krig, så er det fryktelig i alle sammenhenger for de som blir rammet. Men det får også store ringvirkninger, sier Støre og fortsetter:

– Hva dette vil påvirke når det gjelder ferien for nordmenn, skal ikke jeg si i dag, men når sjefen for IEA sier at det kan gå tomt for flybensin om seks-sju uker, så er det et alvor i det.

– Hva er ditt budskap til bønder og andre næringsdrivende, som nå er veldig bekymret?

– De må gå gjennom virksomheten sin, og planlegge hvordan den kan påvirkes framover. Man må planlegge for sin egen beredskap.

– Norge har 20 dager hvor vi er forsynt med drivstoff. Hvordan kunne oljenasjonen Norge ende opp her?

– Grunnen er at vi er en oljenasjon. Dette er jo land som ikke har oljeproduksjon, som har de lagringskravene. Men det går vi gjennom nå for å se om det er grunn til å endre på det.

– Så det kan bli sånn at vi får krav om mer lagring også i Norge?

– Vi får ikke krav om det utenfra, men dette er noe Norge kan velge. Og som sagt, så er ikke dette i dag et problem, men vi må jo nå planlegge for alle mulige utfall.

Orlogskaptein: – Ei alvorleg svikt i den nasjonale beredskapen

Tor Ivar Strømmen, Sjøkrigsskolen / Forsvarets høgskole

– Trygg tilgang til drivstofflager, verna, helst i fjell, spreidde og lett tilgjengelege, er avgjerande for nær sagt all sivil og militær verksemd i ei stode prega av gråsonepress eller konvensjonell krig. Ein motstandar slår ikkje fyrst mot det som er sterkast verna, men mot det punktet der svakheita er størst og særleg dersom dette kan velte alt anna. Forsyningstryggleik for drivstoff er nett eit slikt punkt.

– I Noreg talar me, med rette, om mattryggleik og sjølvforsyning. Men utan drivstoff, tilgjengeleg der og når det trengst, kan me korkje produsere maten eller få han fram til dei som skal leve av han. Dei norske beredskapslagera svarar i dag til om lag tjue dagars forbruk. Når så grunne reservar i tillegg delvis er samla i store og sårbare anlegg, er dette ikkje lenger eit administrativt spørsmål. Då er det eit strategisk problem. I klårtekst er det ei alvorleg svikt i den nasjonale beredskapen.

– Noreg har likevel eitt mogleg mottrekk til denne veikskapen. I ei krise eller i krig kan staten trekkje på private ressursar, Notraship. Det gjeld ikkje berre sjølve transportmidla, men òg det større kommersielle og logistiske apparatet som held dei i drift. Den norske handelsflåten kan difor, sjølv om han aldri kan erstatte solide nasjonale drivstofflager, gje styresmaktene eit visst handlingsrom til å dirigere om skip og lastar, også raffinerte drivstoffprodukt, i samsvar med nasjonale behov. Men denne føremonen har si eiga politiske skyggeside. Det som tener norske behov i ein knapp situasjon, treng ikkje samanfall med interessene eller prioriteringane til allierte som samstundes står i same mangelen.

– Elles, den finske National Emergency Supply Agency opplyser at Finland har minst fem månader med drivstoff i pliktige og beredskapsmessige lager, altså vesentleg meir enn 90 dagar.

Ikke selvforsynt

Statsministeren sier det ikke er mulig å se for seg at Norge kan bli selvforsynt med drivstoff, selv om landet er rikt på oljeressurser.

– Ingen land er selvforsynt på det, og ingen kan bli det over natta. Det er bare å erkjenne. Vi er avhengig av en type samarbeid, og så må vi ha en god beredskap i bunnen.

– Har det vært en tabbe å kvitte seg med raffineringskapasitet som vi tidligere kunne ha brukt i en slik situasjon?

– Det får vi tenke på, men dette er beslutninger som har kommet fram gjennom år, sier Støre.

Han fortsetter:

– Jeg tror dette kommer til å føre til at beredskapstenkningen må sterkere inn i hvordan vi planlegger for normaldrift i samfunnet, sier Støre, som understreker at raffineriet på Mongstad fremdeles er i virksomhet.