Dette betyr våpenhvilen i Libanon
Med våpenhvile i Libanon er de krigende partene, USA og Iran, et stort steg nærmere hverandre i videre fredsforhandlinger.
Helt siden den midlertidige våpenhvilen mellom USA og Iran ble inngått 8. april, har det vært full uenighet om Libanon omfattes av avtalen eller ikke.
USA og Israel mener ikke det. Onsdag forrige uke, på dagen da våpenhvilen mellom USA og Iran trådte i kraft, angrep 50 israelske kampfly 100 mål over hele Libanon i løpet av bare 10 minutter. Minst 350 mennesker ble drept.
Iran mener derimot at Libanon omfattes av den inngåtte avtalen. De får støtte av Pakistan, som forhandlet frem avtalen.
Våpenhvile på plass
I natt kom gjennombruddet. En ti dager lang våpenhvilen er omsider på plass i Libanon. Israel og USA mener de har æren for våpenhvilen etter diplomatiske samtaler mellom Israel og Libanon i Washington.
Men de fleste eksperter NRK har snakket med er enige om at det var iransk press som resulterte i en våpenhvile i Libanon.
For Iran er Hizbollah-bevegelsen i Libanon en av deres viktigste allierte. Det var Hizbollah som dro Libanon inn i den siste krigen med Israel etter at de skjøt raketter mot israelske byer. Iranske myndigheter har satt hardt mot hardt overfor USA og krevd at de skal presse Israel til å avslutte bombingen av Libanon.
Løsningen har blitt en 10 dager lang våpenhvile i Libanon.
Men Israel vil ikke trekke styrkene sine ut av Libanon hvor de okkuperer store grenseområdene. Israel forbeholder seg også retten til å angripe Hizbollah når som helst, hvor som helst, mens partene formelt har sagt ja til våpenhvile.
Hva skjer med fredssamtalene mellom USA og Iran?
Med våpenhvilen i Libanon er en stor hindring fjernet på veien mot en ny runde med diplomatiske samtaler mellom USA og Iran. Disse samtalene ledes av Pakistan.
Det ligger an til et gjennombrudd i forhandlingene, ifølge Al Jazeera, etter at Pakistans mektigste mann, hærsjef Asim Munir besøkte Teheran denne uken. Privatflyet hans ble eskortert av flere kampfly fra det pakistanske luftforsvaret, som dannet et luftskjold over den iranske hovedstaden.
Ifølge pakistanske medier var det frykt for israelske angrep som gjorde at pakistanske jagerfly sikret luftrommet over Teheran.
Hærsjefen kan ha overbevist Iran om å komme USA i møte med tanke på landets omstridte atomprogram.
Den pakistanske hovedstaden Islamabad rigges til et nytt toppmøte mellom USA og Iran. Store sikkerhetsstyrker er utplassert i gatene, og kollektivtransporten er stengt ned i deler av byen. Det samme er noen av hovedfartsårene inn til Islamabad.
Det kan bety at partene møtes til nye samtaler allerede i løpet av helgen. Det har også Donald Trump signalisert.
Pakistan overrasket en hel verden etter at de, nærmest ut av det blå, seilte opp som meglere i den blodige konflikten mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre.
Hva må til for at USA og Iran blir enige om en varig fred?
USA har to grunnleggende krav: Iran må begrense sitt atomprogram. De får ikke utvikle atomvåpen. I tillegg må Iran åpne opp det strategiske Hormuzstredet hvor en femtedel av verdens olje og gass passerer.
Stengingen av det trange stredet har sendt oljeprisen i været. Globale forsyningskjeder er forstyrret og verdensøkonomien skjelver.
Iran krever at USA gir dem garantier om de aldri vil bli angrepet. Først da vil de åpne Hormuz. De insisterer på at de vil kreve tollavgift på opp mot 2 millioner dollar fra hvert skip som passerer.
Iran sier at det er for å kreve inn krigserstatning for alle de materielle ødeleggelsene de er påført av USA og Israel i den 40 dager lange krigen. Iranske myndigheter føler seg forrådt av amerikanerne som to ganger har angrepet dem sammen med Israel, mens de har vært i forhandlinger om landets atomprogram.
I tillegg nekter Iran å gi opp retten til å ha det de hevder er et sivilt atomprogram. Men pakistanerne kan ha klart å overbevise Iran om å gå med på en midlertidig stans i anrikingen av Uran. USA krever stans i 20 år, Iran har visstnok sagt fem år.
Nå kan partene møtes på midten, ifølge kilder tett på de pakistanske forhandlerne.
Pakistan har jobbet med å finne en løsning på hva Iran skal gjøre med de 440 kiloene med høyanriket uran som kan brukes til å utvikle flere atombomber. Det er blant annet snakk om at Iran kanskje kan gi fra seg dette uranet til et tredjeland.
Hva kan skje hvis krigen blusser opp igjen?
Hvis Iran og USA ikke blir enige om en varig fred, og krigen gjenopptas, kan det få svært dødelige konsekvenser og sende sjokkbølger gjennom den globale økonomien.
Donald Trump og Israel har tidligere truet med å bombe Irans sivile infrastruktur, olje- og gassinstallasjoner, elkraftanlegg, transportsystemer, veier, broer og avsaltingsanlegg som leverer rent drikkevann til millioner av iranere.
Hvis det skjer sier Iran at de vil svare med samme mynt. De vil da sende sine ballistiske missiler mot lignende mål i naboland som de anklager for å samarbeide militært med USA.
Da kan iranerne ramme avsaltingsanleggene i de rike golflandene. Det kan bli katastrofalt fordi de ikke har noen andre vannkilder. I tillegg kan Iran bombe oljeinstallasjonene til golflandene.
Det kan sende oljeprisen opp til 200 dollar fatet, ifølge ekspertene.
Å gjenoppbygge oljeinstallasjoner kan ta alt fra 10–15 år å bygge opp igjen. Det vil føre til en global resesjon hvor prisene på de aller fleste varene og tjenester skyter i været sammen med høyere inflasjon og rentehevinger. Dette er noe som vil ramme de fleste i verden i lang tid fremover.