Trump sier Israel ikke lenger får lov til å bombe Libanon: – Nok er nok
Hizbollah sier de er klar til å handle dersom Israel bryter våpenhvilen de har inngått i Libanon.
Saken oppsummert:
- Fordrevne libanesere har begynt å vende hjem til landsbyene sør i landet etter at en ti dager lang våpenhvile trådte i kraft mellom Israel og Hizbollah sent torsdag.
- Libanesiske myndigheter oppfordrer befolkningen til å vente med å reise sørover til situasjonen er stabil.
- Den libanesiske hæren beskyldte Israel for å bryte våpenhvilen allerede i natt.
- Hizbollah sier de har fingeren på avtrekkeren om det skjer flere våpenhvilebrudd, mens Israel står fast ved kravet om at militsen avvæpnes.
– Israel vil ikke bombe Libanon lenger. De får IKKE LOV av USA. Nok er nok!!!, skriver USAs president Donald Trump på Truth Social fredag.
Meldinga kom kort tid etter at Iran meldte at Hormuzstredet nå er åpent for kommersielle fartøy, etter at Israel og Libanon inngikk en våpenhvile torsdag kveld.
Fredag kveld sier Libanons president Joseph Aoun at det foregår arbeid med en «permanent avtale» etter at våpenhvilen ble inngått, skriver Reuters.
– Fingeren på avtrekkeren
Tidligere fredag sa Hizbollah i en uttalelse at de holder «fingeren på avtrekkeren» i tilfelle Israel skulle bryte våpenhvilen.
Den trådte i kraft ved midnatt lokal tid.
– Krigere vil holde fingeren på avtrekkeren fordi de er på vakt mot fiendens forræderi, heter det i uttalelsen ifølge AFP.
Israelske myndigheter står også på sitt.
Fredag ettermiddag sier Israels forsvarsminister Israel Katz at Hizbollah «skal avvæpnes» sør i landet når våpenhvilen går ut, enten gjennom en politisk prosess eller «militære grep», skriver Reuters.
Israel sier også at innbyggerne i Sør-Libanon må dra igjen dersom krigføringen gjenopptas i området, ifølge AFP.
Ifølge det libanesiske helsedepartementet er 2294 drept i israelske angrep fram til 16. april, da våpenhvilen trådte i kraft. Det skriver Reuters.
Dette må du vite om konflikten mellom Israel og Hizbollah
- Hva innebærer våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah?
Avtalen fastslår at våpenhvilen skal vare i ti dager, med mulighet for forlengelse etter gjensidig avtale dersom fredsforhandlingene viser tegn til fremgang.
Ifølge USAs utenriksdepartement beholder Israel sin rett til selvforsvar «når som helst, mot planlagte, forestående eller pågående angrep».
Samtidig må Libanon ta grep for å hindre Hizbollah og andre «uavhengige, ikke-statlige væpnede grupper» i å angripe israelske mål.
Begge parter anerkjenner at Libanons sikkerhetsstyrker har det eksklusive ansvaret for Libanons sikkerhet, ifølge BBC.
Målet med våpenhvilen er å tilrettelegge for mer omfattende fredsforhandlinger og humanitær hjelp til internt fordrevne i Libanon.
- Hvorfor brøt det ut krig i mars?
Hizbollah, som er en nær alliert av iranske myndigheter, gjennomførte en rekke rakettangrep mot Israel 2. mars. Det skjedde som svar på USA og Israels krig mot Iran, som startet i slutten av februar.
I tillegg var det en reaksjon på drapet på Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.
Israel har svart med omfattende luftangrep og en påfølgende bakkeinvasjon av Sør-Libanon, Hizbollahs høyborg.
Israelske styrker har også bombet forsteder i Libanons hovedstad Beirut, der Hizbollah har sitt hovedkvarter.
- Hvem er Hizbollah?
Hizbollah er en sjiamuslimsk islamistbevegelse fra Libanon, som også har en væpnet fløy.
Gruppen ble grunnlagt i 1982 som en motstandsbevegelse som skulle kjempe mot den israelske okkupasjonen av Libanon. De siste tiårene har de blitt en av de viktigste aktørene i libanesisk politikk. De har sittet i regjeringen i flere perioder.
Hizbollah mottar betydelig støtte fra Iran og er en uttalt fiende av Israel.
USA anser Hizbollah som en terrororganisasjon, mens EU kun har den væpnede fløyen på sin terrorliste, ifølge SNL.
- Hva er Hizbollahs rolle i Libanon?
Hizbollah er en «stat i staten» og den desidert mektigste militsen i Libanon. Gruppens militære gren anses som større enn det libanesiske militæret og har derfor mye makt, ifølge Folk og Forsvar.
I tillegg er Hizbollah et politisk parti, og gruppen ble med i den libanesiske regjeringen for første gang i 2005. Siden har det blitt umulig for andre partier og grupper å danne en styringsdyktig regjering uten av Hizbollah er med, ifølge SNL.
I tillegg driver gruppen en rekke velferdstjenester, skoler, sykehus, barnehjem og banker som gir lån til vanskeligstilte sjiamuslimer.
- Hva krever Israel for varig fred?
Statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at Israels hovedkrav er en fullstendig oppløsning og avvæpning av Hizbollah.
Militsen har avfyrt tusenvis av raketter og droner mot Israel. Siden mars har angrep rammet israelske byer som Haifa, Ramla og Beit Shemesh.
Selv om det israelske luftforsvaret har avverget angrep, har krigen kostet sivile israelere livet, ifølge tall fra det israelske militæret (IDF).
I tillegg preger den hverdagen i Nord-Israel, der befolkningen ofte må søke tilflukt i bomberom, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (OHCHR).
Under den nåværende våpenhvilen vil Israel fortsette å ha soldater i Sør-Libanon, noe som strider med Libanons rett til suverenitet.
- Hvorfor er det så vanskelig å avvæpne Hizbollah?
Selv om FNs sikkerhetsråd krever at Hizbollah skal avvæpnes, har libanesiske myndigheter verken hatt militær makt eller politisk vilje til å gjennomføre dette.
Det er en frykt at et forsøk på tvungen avvæpning vil utløse en ny, ødeleggende borgerkrig mellom Libanons ulike religiøse grupper, ifølge tankesmia Arab Center Washington DC.
Noen libanesere mener Hizbollah holder Libanon som gissel, og er enig med Israel om at de må avvæpnes. Andre ser på dem som de eneste som beskytter Libanon mot israelske overgrep og angrep.
- Hvilke konsekvenser har krigen hatt for sivilbefolkningen?
Krigen har ført til enorme sivile lidelser. Nærmere 2200 mennesker er drept, blant dem 170 barn, ifølge libanesiske helsemyndigheter.
Israels forsvarsminister Israel Katz har erklært at IDF skal gjøre Sør-Libanon til et nytt Gaza og gjøre grenseområdene ubeboelige.
Det er store ødeleggelser på bygninger og infrastruktur. Sykehus, skoler, offentlige bygg, hus, leilighetsbygg, veinett og broer har blitt bombet av IDF. I Sør-Libanon har hele landsbyer blitt jevnet med jorden, ifølge satellittbilder og videoer BBC har verifisert.
Over 822.000 mennesker er internt fordrevet som følge av konflikten, deriblant nesten 300.000 barn, ifølge FNs humanitære koordineringsorgan (Ocha).
Krigen kommer på toppen av flere år med den verste finanskrisen i Libanons historie, som har kastet store deler av middelklassen ut i fattigdom.
Mener våpenhvile er inngangen til fredsforhandlinger
Libanons president Joseph Aoun sier fredag ettermiddag at våpenhvilen er inngangsporten til fredsforhandlinger med Israel.
Han sier ifølge Reuters at den libanesiske hæren vil spille en viktig rolle når Israel omsider trekker seg ut av Sør-Libanon.
Han sier også at «ingen væpnede grupper skal være til stede» der.
Våpenhvilen skal vare i ti dager, men kan bli forlenget dersom det er fremgang i fredsforhandlingene mellom partene.
– Skjør våpenhvile
– Våpenhvilen er skjør fordi Israel ikke ønsker den.
Det sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo
– Benjamin Netanyahu ønsker våpenhvilen minst av alle.
Tuastad tror den israelske statsministeren leter etter en grunn til å fortsette fordi krigen.
– Fordi han har lovet at Hizbollah ikke lenger skal utgjøre en trussel. De er veldig langt unna det målet, sier han.
Reiser sørover
Med eiendelene sine på fanget eller bundet fast til taket på bilen, flokket fordrevne libanesere fredag hjem etter uker på flukt.
Allerede grytidlig på morgenen var motorveien som knytter hovedstaden Beirut til de sørlige landbyene, godt trafikkert.
Krigen har tvunget over 800.000 libanesere til å forlate hjemmene sine, ifølge FNs humanitære koordineringsorgan (Ocha).
Mange gleder seg til å vende hjem og i natt flokket mange ut i gatene for å feire pausen i krigshandlingene, ifølge Al Jazeera.
USAs president Donald Trump skrev på Truth Social i morgentimene at «gode ting skjer» i Libanon. Han mener torsdagen kan ha vært en historisk dag for det arabiske landet.
Men likevel er usikkerheten stor. Våpenhvilen er bare midlertidig. Veien til varig fred er fortsatt lang.
Ber folk vente med å dra hjem
Libanesiske myndigheter har derfor oppfordret folk til å vente med å reise hjem til situasjonen stabiliserer seg.
I enkelte områder sør i landet hindrer Israels militære (IDF) folk i å komme fram ettersom det fortsatt befinner seg israelske styrker der, ifølge Al Jazeera.
Fakta om Israels sjuende invasjon av Libanon
- Israel har invadert nabolandet Libanon med bakkestyrker sju ganger siden 1978.
- Den siste krigen i Libanon brøt ut 2. mars, da den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsens milits begynte å skyte raketter inn i Israel, to dager etter at USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran.
- Hizbollah beskrev angrepene som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder, og som forsvarshandlinger etter et år med israelske brudd på våpenhvilen som ble inngått i den forrige krigen i 2024.
- Israel svarte med omfattende luftangrep over hele Libanon og en ny bakkeinvasjon i sør. Sivilbefolkningen i de invaderte områdene er drevet på flukt, og landsbyer raseres, noe Israel sier de gjør etter modell fra Gaza.
- Israel har beordret evakuering av et område som hjelpeorganisasjoner anslår at utgjør 15 prosent av det lille landet. Over 1 million er drevet på flukt nordover fra over 100 byer og landsbyer.
- Forsvarsminister Israel Katz har varslet at okkupasjonen i Sør-Libanon, opp til Litani-elva som ligger 30 kilometer fra grensa, skal vedvare også etter en slutt på krigen.
- Krigen har så langt har krevd nærmere 2100 menneskeliv, ifølge helsemyndighetene.
- 8. april, få timer etter at en våpenhvile ble inngått mellom USA, Israel og Iran, gikk Israel til massive luftangrep. Over 350 mennesker ble drept på en dag.
- To sivile er drept i Israel av raketter avfyrt av Hizbollah, og tolv israelske soldater er drept i kamp i Sør-Libanon.
- Minst ti libanesiske regjeringssoldater og tre FN-soldater fra Indonesia er også drept.
Kilder: NTB, AP, Libanons helsedepartement, NTB, The Conversation, Reuters, AFP, FN
For selv om våpnene skulle ha blitt lagt ned torsdag kveld, har det libanesiske militæret beskyldt Israel for å ha brutt våpenhvilen. Ifølge det libanesiske nyhetsbyrået NNA dreier det seg om artilleriild i Sør-Libanon.
Rett etter at klokken bikket midnatt i Beirut ble det også meldt om skudd der, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
IDF har ikke kommentert disse påstandene, men har sagt at deres styrker fortsatt er utplassert i landsbyer i sør.
I et innlegg på X uttalte IDFs arabiskspråklige talsperson Avichay Adraee at utstasjoneringen skyldes det han beskrev som «fortsatt militær aktivitet fra Hizbollah».
Ber Hizbollah oppføre seg
I en lang uttalelse fredag morgen beskrev Hizbollah det gruppen selv omtalte som «militære operasjoner» mot Israel gjennom torsdagen.
De sa deres siste angrep fant sted klokken 23.50 lokal tid, ti minutter før våpenhvilen trådte i kraft, ifølge Reuters.
Trump kom senere med en oppfordring til Hizbollah på Truth Social om å respektere våpenhvilen:
– Jeg håper Hizbollah oppfører seg pent i den viktige tiden. Det vil være et FANTASTISK øyeblikk for dem om de gjør det. Ikke mer dreping. Vi må omsider få FRED!
Er du interessert i det som skjer i verden? Hør utenriksredaksjonens podkast: