NHO-sjefen om norsk beredskap: – Veldig alvorleg
NHO-sjef Ole Erik Almlid fryktar at oljenasjonen Noreg vil stoppe opp i ei krise utan drivstoff. No varslar regjeringa grep for å fylle opp lagera.
Saka oppsummert:
- NHO-sjef Ole Erik Almlid åtvarar om at Noreg kan stoppe opp i ei krise grunna manglande drivstoffberedskap.
- Hormuzsundet-blokaden i 2026 har avdekt Noregs kritiske avhengigheit av drivstoffimport.
- Noreg har berre lager for 20 dagar med importstans, mot nabolanda sine 90 dagar.
- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) rapporterer om eit stort gap mellom dagens lager og behovet i krig.
- Regjeringa varslar revisjon av forskrifta om beredskapslagring for å auke kravet til drivstofflagring.
- Senterpartiet og Frp støttar forslag om å firedoble dei norske lagera til nitti dagar.
Krig i Midtausten og blokade av det viktige Hormuzsundet har i 2026 avslørt ein kritisk sårbarheit i norsk beredskap.
Medan nabolanda Sverige og Finland har lager som toler nitti dagar med importstans, har Noreg sidan 2007 halde seg til eit krav om berre 20 dagar.
Det er energibyrået IEA som krev at medlemslanda som hovudregel skal halde et beredskapslager av drivstoff som tilsvarer minst 90 dagars nettoimport.
Reglane blei laga i et tid der oljenasjonen Noreg i prinsippet kunne forsynt seg sjølv med drivstoff i ei krise. Det kan ikkje Noreg lenger.
No ropar Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) varsku på vegner av det norske næringslivet.
– Dersom vi kjem i ein situasjon der vi ikkje har tilgang på drivstoff, så rammer det forsvarsevna, sivilsamfunnet og moglegheita næringslivet har til å oppretthalde verksemda si, seier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NRK.
Fakta om drivstoffberedskapen
Dagens krav: Noreg har reglar om 20 dagars lagerhald (uendra sidan 2007).
Naboland: Sverige og Finland har krav om nitti dagar.
Sårbarheit: Noreg produserer nok bensin, men er kritisk avhengig av import av diesel og flydrivstoff.
Infrastruktur: Mongstad er det einaste raffineriet som er att i Noreg. Slagentangen fungerer i dag berre som importterminal.
Støre: – Me har full kontroll
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er også oppteken av situasjonen i Hormuzsundet og beredskap.
– Det er viktig å seie at me har full kontroll på dette no, seier han og legg til;
– Det verdsbilde som er byrjar vi å merke no. Om Hormuzsundet blir verande lukka så er det alvorleg, så det må me jobbe for fullt med.
Slutt på «den djupe freden»
I fleire tiår har norsk beredskap vore prega av det analytikarar kallar den djupe freden.
Men dei siste åra har tilliten til den globale marknaden fått djupe sprekker.
Ein ny rapport frå Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) underbyggjer alvoret.
Forskarane slår fast at Noreg er kritisk avhengig av import av diesel og flydrivstoff, og gjer eitt poeng av at vi berre har eitt attverande raffineri, på Mongstad i Vestland.
Rapporten konkluderer med at det er eit enormt gap mellom det vi har i dag og det vi treng i krig.
Orlogskaptein: – Ei alvorleg svikt i den nasjonale beredskapen
Tor Ivar Strømmen, Sjøkrigsskolen / Forsvarets høgskole
– Trygg tilgang til drivstofflager, verna, helst i fjell, spreidde og lett tilgjengelege, er avgjerande for nær sagt all sivil og militær verksemd i ei stode prega av gråsonepress eller konvensjonell krig. Ein motstandar slår ikkje fyrst mot det som er sterkast verna, men mot det punktet der svakheita er størst og særleg dersom dette kan velte alt anna. Forsyningstryggleik for drivstoff er nett eit slikt punkt.
– I Noreg talar me, med rette, om mattryggleik og sjølvforsyning. Men utan drivstoff, tilgjengeleg der og når det trengst, kan me korkje produsere maten eller få han fram til dei som skal leve av han. Dei norske beredskapslagera svarar i dag til om lag tjue dagars forbruk. Når så grunne reservar i tillegg delvis er samla i store og sårbare anlegg, er dette ikkje lenger eit administrativt spørsmål. Då er det eit strategisk problem. I klårtekst er det ei alvorleg svikt i den nasjonale beredskapen.
– Noreg har likevel eitt mogleg mottrekk til denne veikskapen. I ei krise eller i krig kan staten trekkje på private ressursar, Notraship. Det gjeld ikkje berre sjølve transportmidla, men òg det større kommersielle og logistiske apparatet som held dei i drift. Den norske handelsflåten kan difor, sjølv om han aldri kan erstatte solide nasjonale drivstofflager, gje styresmaktene eit visst handlingsrom til å dirigere om skip og lastar, også raffinerte drivstoffprodukt, i samsvar med nasjonale behov. Men denne føremonen har si eiga politiske skyggeside. Det som tener norske behov i ein knapp situasjon, treng ikkje samanfall med interessene eller prioriteringane til allierte som samstundes står i same mangelen.
– Elles, den finske National Emergency Supply Agency opplyser at Finland har minst fem månader med drivstoff i pliktige og beredskapsmessige lager, altså vesentleg meir enn 90 dagar.
– Marknaden fungerer ikkje i krise
Bjarne Schieldrop, sjefanalytikar for råvarer i SEB, forklarar til NRK at oljenasjonen Noreg er i ei sårbar «dieselfelle».
Etter at Esso la ned raffineriet på Slagentangen i 2021, må over halvparten av dieselen og nesten alt flydrivstoff bli importert.
– Greia er jo at når det verkeleg blir forsyningskrise, så fungerer ikkje desse marknadene skikkeleg lenger. Dei som då normalt eksporterer, sluttar å eksportere, seier Schieldrop.
Han legg til:
– Det blir ein sånn «hoarding»-mentalitet som gjer at krisa blir mykje verre enn det ein trudde, seier han.
- Truls Skram Lerø / NRK
Mahmoud Farahmand (H), medlem i justiskomiteen på Stortinget
Vi er i den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen sidan andre verdskrigen. Det må reflekterast i korleis vi organiserer oss, og korleis vi førebur oss. Ord og handling må henge saman, og da treng vi leiarskap og handlekraft. Norske drivstofflager er openbert ikkje store og gode nok, og vi støttar NHO heilhjarta i at det må takast grep for å auke beredskapen og dei norske drivstofflagera.
- William Jobling / NRK
Ingrid Fiskaa, næringspolitisk talsperson i SV
Den djupe avhengigheita av import må ta slutt. Norsk politikk har i fleire tiår vore naiv og kortsiktig, og basert seg på at globale forsyningskjeder skal fungera knirkefritt. Det fungerer ikkje. No må dette snu, og då treng me større og fleire lager av matkorn, medisinar, gjødsel og drivstoff. I tillegg må me produsera meir av det me treng sjølv, og korta ned forsyningskjedene.
- PRIVAT
Geir Jørgensen (R), medlem i næringskomiteen på Stortinget
Raudt har lenge meint at den sivile beredskapen er for dårleg, og har ønsket ei oppbygging av lager for kritiske varer som drivstoff. At Noreg – ein oljenasjon – berre har drivstoff nok til 20 dagar, mot nabolandas 90, er rett og slett ikkje haldbart. Vi er glade for at regjeringa nå tar grep, og vi vil jobbe for at nye reglar kjem raskt på plass.
- ISMAIL BURAK AKKAN / NRK
Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre
Venstre er opne for å utvide dei norske beredskapslagera. Det mest fornuftig kan likevel vere å inngå eit felles nordisk samarbeid om beredskapslager på ein breiare front. For eksempel bør det også etablerast eit beredskapslager for viktige IT-komponentar.
- NRK
Bernt G. Apeland, administrerande direktør i Virke
Det er bra at regjeringa vurderer å oppgradere førehandslagringa av drivstoff, og vi er einige i at det bør skje raskast mogleg, men det må skapast større tryggleik rundt heile verdikjeda for lagring og distribusjon av drivstoff dersom dette skal ha verdi. Her må myndigheiter og næringsliv samarbeide tettare om ein langt betre beredskap.
- Lise Åserud / NTB
Bjarne Schieldrop, sjefanalytikar for råvarer i SEB
Det blir ein sånn «hoarding»-mentalitet som gjer at krisa blir mykje verre enn det ein trudde.
- Valentina Baisotti
Tor Ivar Strømmen, Sjøkrigsskolen / Forsvarets høgskole
Dei norske beredskapslagra svarar i dag til om lag tjue dagars forbruk. Når så grunne reservar i tillegg delvis er samla i store og sårbare anlegg, er dette ikkje lenger eit administrativt spørsmål. Då er det eit strategisk problem. I klårtekst er det ei alvorleg svikt i den nasjonale beredskapen.
I tillegg til dei faglege åtvaringane, aukar det politiske presset om at regjeringa må ta grep.
Senterpartiet har nyleg fremja eit framlegg på Stortinget om å firedoble dei norske lagera til nitti dagar, på linje med nabolanda våre.
Framlegget får støtte frå Frp-leiar Sylvi Listhaug, som i vinter peika på dei tomme tankane ved det nedlagde raffineriet på Slagentangen som ei gyllen moglegheit til å auke kapasiteten raskt.
Regjeringa varslar grep
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) stadfestar no at regjeringa rykker ut for å tette gapet.
I eit skriftleg svar til Stortinget varslar ho at forskrifta om beredskapslagring frå 2006 blir revidert og sendt på høyring i løpet av 2026.
– Vi arbeider med tiltak som å auke kravet til drivstofflagring og ferdigstille ei prioriteringsordning for drivstofforsyning, skriv Myrseth.
Målet er å sikre at Forsvaret, sjukehus og matlogistikk blir prioritert dersom det blir tomt.
NHO-sjef Almlid seier at organisasjonen allereie har hatt møter med myndigheitene i saka – og varslar at kontakten skal trappast opp i tida framover.
– Vi må nok sjå på dette på ein litt ny måte no enn vi har gjort fram til i dag, seier han.
– Meir dialog med privat næringsliv er hjarteleg velkommen. Vi har hyppig kontakt nå med Rådet for drivstoffberedskap og snakkar sjølvsagt også gjerne meir med NHO om situasjonen, seier statssekretær Ragnhild Syrstad i Nærings- og fiskeridepartementet.